|
Strøm - effektiv eergibruk |
|
Hvorfor kan vi ikke bare produsere så mye strøm vi trenger?
I Norge har vi en spesiell situasjon fordi vi i stor grad har benyttet elektrisitet direkte til oppvarming, i motsetning til våre naboland som bruker en rekke andre energikilder til oppvarming. I en situasjon hvor det er knapphet på elektrisitet, er det på tide å tenke nytt. Også i Norge har vi store muligheter til varmeproduksjon fra andre energikilder, men kan i begrenset grad øke vår produksjon av elektrisitet.
Vannkraft i ferd med å bli en knapp ressurs
Vannmagasiner i tilknytning til vannkraftverk fylles opp særlig om våren. Vi bruker lite strøm om sommeren, derfor eksporteres en stor del av strømmen til resten av Norden. Normalt vil nedbør på høsten sørge for å fylle opp igjen magasinene til vinteren når etterspørselen øker.
Får vi et år med lite nedbør risikerer Norge å ikke ha nok vann "på lager" til å dekke eget forbruk med vannkraft. 2002 har vært et spesielt tørt år, derfor er vannmagasinene ikke så fulle som normalt foran vinteren, og vi kan få knapphet i strømforsyningen.
I Norge har vi hatt fordeler av rikelig tilgang på vannkraft. Helt frem til 90-tallet bygde vi ut ny vannkraftproduksjon for å møte det stadig økende forbruket. Stortinget har vedtatt at det ikke skal bygges ut ny vannkraft i stor skala i Norge. Skal vi øke produksjonen innenlands må vi utnytte andre energiressurser.
Begrenset utbygging av vannkraft
Epoken med større utbygginger av vassdrag er over, dermed kan produksjonskapasiteten heller ikke økes i samme takt som før. Effektivisering og optimalisering av eksisterende anlegg vil hele tiden skje, men øker ikke i samme takt som forbruket stiger.
Strøm kan ikke lagres, men må brukes når det produseres. Norges "lager" av strøm er derfor dammene. Dette "lageret" skal vare hele vinteren, til snøsmeltingen starter i fjellet. Vi kan derfor ikke produsere ubegrenset med strøm tidlig på vinteren uten å risikere å tømme lagrene. Når det regner, og hvor det regner har vi ingen kontroll på - det må derfor være gode sikkerhetsmarginer i systemene.
Mikrokraftverk
Kraftverk som har installert effekt mellom 0-100 kW kalles ofte mikrokraftverk. Disse er små elvekraftverk uten magasiner, og utbygging medfører mindre inngrep i naturen enn bygging av større vannkraftanlegg. Potensialet for denne type utbygging er betydelig i Norge, men har med lave strømpriser vært lite lønnsomme.
Potensial for økt utbygging av vindkraft
Vind er en fornybar energiressurs som omformes til elektrisitet. Vindkraft gir ikke miljøskadelige utslipp til luft, men kan ha andre miljøulemper, blant annet store inngrep i naturen i forbindelse med veier. Norge har satt som mål å øke vindkraftproduksjonen til 3 TWh årlig innen 2010.
I de siste 15 årene har investeringskostnadene for vindkraftverk blitt betraktelig redusert samtidig som elektrisitetsproduksjonen per vindturbin har økt betydelig.
Utbygging av gasskraft - store utfordringer for miljøet
Produksjon av elektrisitet fra konvensjonelle gasskraftverk medfører negative miljøkonsekvenser. For hver kg naturgass som forbrennes, slippes det ut ca. 2.8 kg CO2, og 1 g NOX, men tilnærmet ingen SO2.
Det er i dag gitt konsesjon til 3 gasskraftverk i Norge. De to planlagte gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø er kombinerte kraftverk med installert effekt på ca 400 MW. Til sammen vil de gi en årlig produksjon på ca 3TWh. Ved Skogn er det gitt konsesjon til et kraftvarmeverk med installert effekt på 800 MW som vil en årlig elektrisitetsproduksjon på 6,4 TWh og varmeproduksjon på 1,5 TWh.
Hvis disse gasskraftverkene bygges vil Norge være enda lenger unna å nå sine forpliktelser i henhold til Kyoto protokollen. Norge har forpliktet seg til et utslipp av CO2 som ligger 1% over 1990 nivå. Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1 % høyere enn i 1990. Utslippene økte med 6% i løpet av 90-årene, og er beregnet å øke ytterliggere 11% uten tiltak fram til 2010. Med bygging av gasskraftverk er økningen estimert til ytterligere 8%.(Kilde SFT)
Effektiv energibruk er et samlebegrep for riktig utnyttelse av energien. Begrepet benyttes i sammenheng med tiltak hos sluttbruker. Produksjon og distribusjon av energi omfattes ikke av begrepet, men har sterk relasjon til effektiv energibruk. Effektiv energibruk består av strakstiltak og investeringstiltak. Strakstiltakene dekker en stor gruppe tiltak som koster minimalt. Eksempler på strakstiltak er opplæring, etablering av energioppfølging (eos), holdningsskapende tiltak og tiltak som knyttes til driftstider for tekniske anlegg og kontroll med varmeanlegg, ventilasjonssystem, varmtvannsberedning, automatikk og lysanleggene i bygninger.
Tiltak som krever en investering, skal være lønnsomme, dvs at de har en positiv nåverdi både for den enkelte og for samfunnet. Effektiv energibruk skal aldri redusere kvaliteten på inneklimaet og heller ikke medføre negative miljøkonsekvenser.
Effektiv energibruk, eller energiøkonomisering, forkortet til enøk, er tradisjonelt benyttet som synonyme begreper og med fokus på sparetiltak. Etter etableringen av Enova SF har effektiv energibruk fått en utvidet betydning ved at det omfatter tiltak som reduserer energibruken pluss tiltak som kan erstatte bruk av petroleum og elvarme med nye miljøvennlige energiformer.
Samfunnets behov for å effektivisere med energien ble første gangen et tema i 1973 (oljekrisen) og i energimeldingen 1973-74 (St.meld. nr 100 Energiforsyningen i Norge i fremtiden) ble det for første gang tatt initiativ til mer rasjonell energiøkonomi. I desember 1978 ble den første rene enøk-meldingen presentert. Opprettelsen av "Opplysningsaksjon for enøk" skjedde i tilknytning til etableringen av Olje- og energidepartementet samme året. Byråsjef Tore Gjerløw etablerte departementets Energikontor og sammen med førstekonsulent Tore Knudsen utviklet de fagområdet.
Temaet effektiv energibruk er svært omfattende og er blitt en viktig sak for myndighetene gjennom reguleringer (Statens bygningstekniske etat og NVE) og støtteordninger (Enova SF). Effektiv energibruk er også et stort næringsområde gjennom utvikling og leveranse av effektivt og miljøvennlig utstyr, som eksempelvis luft-til-luft varmepumper i boliger. Anslag viser at innenfor næringsbygg kan mellom 7 og 8 TWh energi spares årlig gjennom mer effektiv energibruk, men dette forutsetter sterk bevissthet både fra myndigheter, bedriftledelse, brukere og tilbydere av varer og tjenester.
Ubalanse i energisystemet betyr at norsk kraftforsyning produserer mindre elkraft enn det vi bruker i normalår. På grunn av variasjoner i nedbør og temperatur må Norge dekke opp knappheten på kraft gjennom kraftutveksling med utlandet. Vi importerer mer strøm enn vi eksporterer og dette har ført til kraftig vekst i elprisene. Ubalansen dekkes opp på tre måter, gjennom økt produksjon, mer import fra utlandet og effektiv energibruk. Høyere strømpriser koster forbrukerne mer og dette stimulerer markedet til å fokusere på effektiv energibruk.
|
