|
|
|
Riktig belysning kan redusere energibruk
Lys betyr mye for trivsel og innemiljø i boligen. Riktig belysning avhenger av hva vi skal utføre og hvor vi er. Ved riktig belysning kan energibruken reduseres uten at dette gir mindre komfort
I Norge bruker vi i gjennomsnitt dobbelt så mye energi til belysning som våre naboland. En av grunnene til dette er at vi ikke slår av lyset. Det er ingen grunn til å ha lyset på i rom som ikke er i bruk. Selv om vi kan ha glede av varmen fra lyskilden på vinteren, er dette en dyr måte å varme opp på, fordi kostnadene til selve lyskilden kommer i tillegg.
Den viktigste lyskilden i en bolig er dagslys, og denne bør utnyttes best mulig.
En lyspære avgir varme i tillegg til lys, men i store deler av året vil man uansett ikke kunne nyttiggjøre seg denne varmen.
Ulike typer lyskilder
* Glødelamper er tradisjonelle lyspærer. De utnytter kun 5% av energien til lys (resten blir til varme) og har en levetid på opptil 2500 timer.
* Lysrør gir godt lys og bruker bare 20% av energien i forhold til glødepærer
* Kompaktlysrør er minilysrør med stiftsokkel. De har lavt energiforbruk og en levetid på ca. 10.000 timer.
* Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. Disse har en levetid på 8000-15000 timer.
* Halogenpærer er populære på grunn av små dimensjoner og god fargegjengivelse. Disse har bedre energiutnyttelse enn tradisjonelle glødelamper fordi det trengs mindre energi utenfra for å oppnå riktig driftstemperatur i pæren.
Stålamper som kaster lyset opp mot taket, såkalte uplights, er blitt svært populære. Disse stålampene har ofte halogene lyspærer på 300 - 600 watt. Til sammenligning har en vanlig vanlig lyspære 25-60 watt, sparepærer 11 watt og vanlige halogenpærer 40-80 watt.
Ved siden av høy energibruk er uplights-pærer med en temperatur opp mot 500 grader også svært brannfarlige. Mye av gevinsten ved å bruke mer energieffektive lyskilder i andre lamper spises opp ved bruk av slike stålamper.
Lys og styringssystemer
På markedet finnes teknologi for automatisk styring av lys og energibruk. Disse styringssystemene kan gi store energibesparelser.
* Bevegelsessensorer har en føler som reagerer på bevegelse slik at lyset automatisk slås på når det er mennesker i rommet
* Dagslysfølere reagerer på dagslys og slår lyset på når det er lite dagslys. Disse er praktiske å bruke som utebelysning
* Tidsur slår lyset av og på i bestemte tidsrom
Energimerking av lyskilder
Elektriske lyskilder for husholdningsbruk skal energimerkes som hvitevarer. Lyskilder som er pålagt merking er glødelamper, lysrørlamper med og uten innebygd tenner, samt lysrør. Energieffektiviteten til lyskildene deles inn i 7 klasser fra klasse A til og med G. Klasse A betyr lav energibruk mens G betyr høy energibruk.
Lys og alder
Vi trenger mer lys jo eldre vi blir. Samtidig blir vi mer følsomme for reflekser og blending. Det som er godt lys for en tenåring, kan være dårlig lys for en 40 åring og fullstendig ubrukelig for en som er 60.
FAKTA:
Måleenheten for lys er lux. Lux er lysstyrken på det stedet der du har bruk for lyset og er avhengig av både hvor sterk lyskilden er og avstanden til lyskilden.
Eksempler på noen lysstyrker:
* Sterk sol 100.000 lux
* Overskyet vær 10.000 lux
* Arbeidslys 300 - 2.000 lux
* Måneskinn 0,25 lux
Stue
– Lyset i taket er grunnlyset, og mer enn taklys trenger du strengt tatt ikke. Men hyggelys plassert i kantene gir en annen opplevelse av rommet, sier Egge. Og advarer mot å pepre taket med downlights. – Det er spillet mellom lys og skygge som gir liv i rommet. Utfordringen er å finne en balanse mellom generell belysning, arbeidsbelysning og dekorative lamper.
I større rom kan det være lurt å dele opp i soner. For eksempel kan man skille stue og spisestue i et åpent rom ved hjelp av belysningen, foreslår Egge, og viser hvordan hun hjemme hos seg selv har en lampe hengende over spisestuebordet som markerer spiseplassen og virker samlende om bordet.
Egge anbefaler fjernstyring av lyset, gjerne en der du legger inn ulike scenarioer som "kveldsstemning", "rengjøring" og så videre, slik at du enkelt kan få ønsket lyssetting. En forutsetning for å få den rette stemningen, er muligheten til å dempe lyset.
Kjøkken
– På kjøkkenet er det viktig med godt arbeidslys. Ha gjerne mer lys her enn i stuen. Særlig over arbeidsbenken bør du ha godt lys, og lyset i taket bør være godt nok til å gi godt innsyn i skapene, påpeker Egge. Hvor mye lys du trenger, er avhengig av materialene som brukes. Mørke og matte farger reflekterer mindre lys enn blanke og hvite. En mørk benkeplate krever derfor sterkere belysning enn en trehvit. – Uansett er det viktig med muligheter til å dempe lyset. Har du åpen kjøkkenløsning, kan du dempe belysningen på kjøkkenenet når familien setter seg til bords, så slipper man å se alt rotet.
Baderom
– På badet er det viktig med god allmennbelysning. I tillegg bør du ha ekstra lys ved speilet til sminking og barbering, anbefaler Egge. Det ideelle er å ha en lampe på hver side av speilet, men dersom speilet er bredt, kan man i stedet ha en lampe hengende over. Til allmennbelysning er spotter i taket et godt valg dersom du vil ha et variert og spennende lys. Lamper med glass foran gir et flatere lys. Muligheten til å dimme er viktig dersom du vil slappe av i badekaret i dempet belysning eller slippe å bli blendet hvis du må på do om natten.
Egge advarer dessuten mot å velge billige lysstoffrør. – En del har lysstoffrør på badet. De billigste variantene har dårlig fargegjengivelse, som man rett og slett blir grønn av. Det er rimelig nådeløst å måtte møte et grønt ansikt hver morgen.
Arbeidsrom
– Riktig arbeidslys er viktig. Mange har bare en lav lampe stående på skrivepulten, som ikke gir riktig belysning, sier Egge, og anbefaler en høy lampe. – Spesielt hvis du har pc bør du ha en høy lampe slik at den ikke skygger for skjermen.
Soverom
– Hvis klesskapet står på soverommet, er det lurt å ha spotter vendt mot skapet, slik at man slipper å gjette seg frem til antrekket på mørke morgener, råder Egge. – Leselys er også greit å ha. Det bør helst være montert på siden så man ikke får så mye varme i hodet. Ellers trenger man ikke så mye lys på et soverom, dempet belysning er mest behagelig.
Entré
– Entréen er rommet som skal ønske deg velkommen, derfor er det viktig med hyggelig belysning, gjerne en fin vegglampe, sier Egge.
– Vi har en spot som lyser på et bilde, slik at bildet er det første som møter deg når du kommer inn døren, fortsetter hun.
Egge anbefaler folk som skal pusse opp eller bygge nytt å planlegge belysningen tidlig. – Med ledninger langs veggen får ikke lampene kommet til sin rett. Planlegg derfor skjulte punkter tidlig i prosessen.
Barnerom
– På barnerommet kan man gjerne velge en litt mer leken belysning, med morsomme former og farger, foreslår Egge, og viser hvordan hun har hengt opp fargerike spotter, som eventuelt kan byttes mot mer nøytrale når barna blir eldre.
– En god arbeidslampe ved skrivebordet, og leselampe ved senga er fornuftig. Men ikke bruk halogenpærer ved senga. De blir farlig varme, advarer hun, og anbefaler i stedet å sette inn sparepærer, som har mindre varmeutvikling.
Riktig belysning i næringsbygg
I næringsbygg utgjør belysning gjennomsnitlig rundt 15 % av energibruken. Det er stor variasjon mellom forskjellige typer brukere av næringsbygg.
Ethvert lysanlegg skal oppfylle et behov. Ulike arbeidsoppgaver stiller ulike krav til belysning. Det er derfor nødvendig å identifisere behovene, slik at det oppnås tilstrekkelig og godt lys for brukeren. I alle bygg bør det være en belysning som gir tilstrekkelig lys på rett sted, til rett tid og med bruk av minst mulig energi.
Energibruk til belysning gir varme i bygningene. I noen tilfeller gir dette et positivt varmetilskudd, men kan også i deler av året medføre dårligere innemiljø og økt behov for kjøling. Energieffektive belysningsløsninger gir mindre varmetilskudd.
Det er viktig å utnytte dagslyset best mulig også på arbeidsplassen. Å oppnå et riktig samspill mellom dagslys og innebelysning er en stor utfordring. Undersøkelser har vist at dagslystilgang er viktig for menneskers trivsel og helse. Utnytting av dagslys har i tillegg et energisparepotensial. Styring av det elektriske lyset i forhold til dagslyset kan spare energi til både lys og kjøling/ventilasjon.
Lysstyring
Begrepet lysstyring er vanligvis ment å beskrive endring av og kontroll med lysutsendelsen fra armaturer. Styring av nivået skjer ved at enkeltarmaturer eller grupper av armaturer reguleres kontinuerlig eller styres trinnvis, eventuelt slås av/på og kan gjøres manuelt eller automatisk.
Når det velges strategi for lysstyring er det vesentlig at behov avdekkes. Det er viktig å velge riktig nivå på hvor mange armaturer eller hvor store områder som styres under ett. Hovedgrunnen for lysstyring i næringsbygg er energibesparelse. Det skjer ved at lyset dimmes, eventuelt slås av, når det er godt nok dagslystilgang eller når en ikke har behov for den kunstige belysningen.
Ulike byggtyper
Sykehjem og sykehus har en betydelig høyere andel energi til belysning enn andre typer bygg. Dette er primært på grunn av døgnkontinuerlig drift. Andre byggeiere/leiere som har drift av bygget hele døgnet vil ha tilsvarende behov.
Lysarmaturer fra før 1980 skal skiftes innen 1.1.2005
Alle lysarmaturer fra før 1980 skal skiftes innen 1.1.2005, med mindre en analyse bekrefter at den ikke inneholder PCB. PCB vurderes som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005.
|
|
|
