|
Ta styringen på panelovnene!
Nesten 60 prosent av det totale energibruket i norske hjem går med til oppvarming av boligen. Veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden, og tiltak for å redusere unødig bruk av panelovnene er derfor god energiøkonomisering. Her får du energirådgiverens tips for hvordan du kan ta styringen på panelovnene - og strømregningen.
Det finnes i dag mange gode alternativene til elektrisk oppvarming, likevel er bruk av elektriske ovner, som panelovner, fortsatt den vanligste formen for oppvarming i Norge. På grunn av store vannkraftutbygginger og billig elektrisitet ble de aller fleste boliger bygget på 1970- og 80-tallet installert med panelovner.
Det finnes forskjellige tiltak du kan gjøre for å få bedre kontroll på panelovnene som varmekilder. Bare det å bli oppmerksom på hvordan man bruker panelovnene, kan gi store gevinster, mener energirådgiver Torben Søraas ved Enovas Svartjeneste.
- Mange betaler for varme de ikke trenger fordi boligen står tom store deler av dagen, og fordi det ikke er nødvendig med full oppvarming av rom man ikke benytter hele døgnet. Gjennom å bli mer bevisst på bruken av panelovnene, kan du spare mye strøm – og penger.
- Senk temperaturen på ovner i rom som ikke er i bruk, på natterstid og på dagen når det ikke er noen i huset, oppfordrer Torben Søraas.
Termostat og tidsstyring
Det finnes mange gamle panelovner i de norske hjem, helt opp til 20-30 år gamle. Vil det lønne seg å bytte ut gamle panelovner med moderne panelovner som har større varmeeffekt?
- Med mindre du ikke har en veldig gammel ovn med defekt, er ikke eldre panelovner nødvendigvis mindre energieffektive enn nye moderne ovner. En viktig forskjell er at mange moderne panelovner er utstyrt med elektronisk termostat og tidsstyring, noe som gir god kontroll på innetemperaturen og varmebruken, sier Søraas.
Det går også an å implementere tid og termostatstyring på panelovner manuelt, men dette har en del begrensninger.
- Å skifte ut de gamle panelovnene med nye ovner med elektronisk termostat er helt klart å anbefale for å oppnå bedre kontroll på varmebruk- og innetemperatur, sier Søraas.
Han legger til at prisene på nye panelovner med tid og termostatstyring varierer i pris, men at man kan anslå at det koster rundt 1500 kroner i snitt per ovn.
20 prosent energireduksjon
Styringssystemer som regulerer temperaturen på panelovnene over tid og i forhold til brukssoner i boligen, har stor energiøkonomisk effekt.
- Med et styringssystem kan du redusere strømforbruket ditt med inntil 20 prosent. Du slipper å stille inn hver enkelt ovn, og oppnår også andre fordeler som behagelig inneklima og økt komfort. Styringsenheten kan brukes til å slå av og på belysning og annet elektrisk utstyr. Kostnader for systemet inklusive installasjon kan komme på rundt 6.000 kr. Med en gjennomsnittlig temperatursenkning på 2 grader (10 prosent av oppvarmingsbehov, 2500 kWh/år) og en energipris på 75 øre/kWh, blir de årlige reduserte kostnadene til oppvarming 1875 kroner. Det gir en tilbakebetalingstid for investeringen på litt over 3 år, opplyser Søraas.
Billigst er ikke best
- Fordi gamle panelovner ikke fordeler varmen like godt som ovner av nyere dato, vil det nok uansett lønne seg å skifte ut den gamle panelovnen, sier markedssjef i Glamox, Rolf Røsberg.
Røsberg oppfordrer forbrukere til å satse på kvalitet fremfor pris ved investering i nye panelovner.
- Ikke fall for den enkleste modellen til den rimeligste prisen. Legg heller litt penger i en kvalitetsovn som er konstruert på en måte som gir effektiv varmefordeling og ikke har for høy overflatetemperatur. Velg også panelovner med programmerbare termostater. Det vil du få igjen for når strømregningen kommer, sier Røsberg.
Historisk blikk på panelovnen
De første elektriske varmeovnene kom i begynnelsen av 1900-tallet og var nesten uten unntak flyttbare. Disse ovnene var som regel kun et tillegg til andre oppvarmingssystemer. Fast monterte elektriske panelovner begynte å komme fra 1930-årene. De første ovnene hadde gjerne ribber som etterliknet sentralvarmens radiatorer. Disse gav mye strålevarme, noe som var gunstig i dårlig isolerte rom og i rom med stor takhøyde. Neste utvikling var gjennomstrømningsovnen, som fikk langt mindre dimensjoner og gav mindre strålevarme. Den var bedre egnet for mindre rom og rom med liten takhøyde. Elektrisk oppvarming ble etter hvert mer og mer vanlig og veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden i norske boliger.
Sats på elektriske ovner med elektronisk termostat og tidsstyring. Du stiller inn temperaturen, og ovnen sørger for at innetemperaturen holder seg stabil uavhengig av temperaturen ute.
Vi kaller dem som oftest "panelovn" uansett. Men for ordens skyld: Det finnes to helt forskjellige utgaver – begge med hver sine fordeler og ulemper.
Den klassiske panelovnen er helt tett. Omtrent halvparten av varmen fra slike ovner er strålevarme (tenk på solstråler). Resten kommer av oppvarmet luft som passerer ovnen, kalt konveksjonsvarme på fagspråket.
Den andre typen heter egentlig gjennomstrømningsovn. Varmeelementer varmer opp luft som strømmer inn nederst og slipper ut igjen gjennom åpningen øverst. Varm luft stiger dermed opp og sprer seg i rommet.
Men begge typer har som sagt sine fordeler og ulemper:
Fordelen med den klassiske panelovnen er at overflaten har relativt lav temperatur. Ulempen er at ovnen er ganske stor og kan skape vansker for møbleringen.
Gjennomstrømningsovnen har en rekke for- deler: Den finnes i mange størrelser og er lett å plassere. De avgir også varme raskt og er lettere å regulere.
Noen brukere klager over at luften kjennes "tørr" og irriterende på luftveiene, spesielt når de slår på en slik ovn som ikke har vært i bruk på en stund. Det kan lukte litt "brent støv" de første minuttene (på grunn av husstøv som har lagt seg på varmeelementene). Generelt bør nevnes at "tørr luft"-følelsen som oftest skyldes forurensninger kombinert med høy innetemperatur – og ikke lav luftfuktighet.
|
