|
|
|
Norske boliger - oppvarming |
|
Slik varmer vi opp norske boliger
I Norge brukte vi i 2001 29,5 TWh til oppvarming som utgjorde drøye 60% av total energibruk i boliger. 20,5 TWh av de 29,5 TWh til oppvarming kommer fra elektrisitet. Det vil si at nesten 70% av oppvarming av boliger gjøres med elektrisitet.
Utvikling av energibruken til oppvarming av boliger
Før i tiden ble boliger oppvarmet med koks, kull eller ved, og det fantes som regel en ovn i hvert rom som skulle oppvarmes. I forrige århundre ble det etter hvert mer vanlig med et felles fyrrom som distribuerte varme via varmtvann i radiatorer til rommene. I 1958 ble det installert vannbåren varme i 22% av alle nye boliger.
På grunn av store vannkraftutbygginger og billig elektrisitet ble de aller fleste boliger bygget på 1970- og 80-tallet installert med elektriske ovner. Fra 1995 har andelen som velger vannbåren varme i nye boliger igjen vært stigende. I 2001 var det 29% av nye eneboliger som installerte vannbåren varme.
Energibruken til oppvarming av bolig har økt de siste 30 årene selv om husene er blitt bedre isolert. Den viktigste forklaring på dette er at boligene blir større, og det er større krav til komfort. Fra 1973 til 1997 økte areal pr. bolig fra 88m² til 112 m². I tillegg til større boliger bygges det også stadig større fritidshus i Norge.
Oppvarmingstyper
Det finnes mange oppvarmingstyper for en bolig. De vanligste er:
* Vannbåren gulvvarme
* Radiatorer
* Vedovner og åpne peiser
* Parafinkaminer
* Pelletskaminer
* Elektriske ovner (panelovner, gjennomstrømningsovner, stråleovner, oljefylte ovner)
* Elektriske kabler
* Solvarme
Vannbåren gulvvarme og radiatorer krever at man har et distribusjonsnett (vannbåren varme) til å fordele varmen.
Inneklima
Vi stiller større og større krav til stabil innetemperatur, luftkvalitet og trekkfrie boliger. Trekk er ubehagelig og gjør at vi ofte kompenserer for trekken ved å holde en høy innetemperatur. Anbefalt temperatur er 20-22°C i oppholdsrom, 22-25°C på bad og 16-18°C på soverom. Rom som ikke benyttes, er ikke nødvendig å oppvarme. Rom med gulvvarme kan holde en lavere temperatur fordi varmen kommer nedenfra og oppleves som mer behagelig enn ved annen oppvarming.
Oppvarming av nye boliger
Det bygges hvert år ca. 20.000 nye boliger i Norge. Når man skal bygge ny bolig, står man helt fritt til å velge oppvarmingssystem. Pga. miljø, bruk av riktig energikvalitet, komfort og usikkerhet med prisutvikling på de forskjellige energikildene anbefales det å velge vannbåren varme til oppvarming.
Følgende energikilder kan være aktuelle å benytte:
* Varmepumpe
* Olje
* Gass
* Bioenergi/Pellets
* Fjernvarme
* Sol
Oppvarming av oppførte boliger
De fleste boliger i dag har ikke vannbåren varme og det er relativt kostbart å montere et vannbårent anlegg i en allerede oppført bolig. Den vanligste formen for oppvarming i dag er elektriske ovner. Mange fyrer også med ved, og kaminer med olje eller parafin er også benyttet. Et annet alternativ for boliger uten vannbåren varme er luft/luft-varmepumper.
Kostnader
Kostnader til oppvarming består av kostnader til energikilde og kostnader til oppvarmingssystem. Det rimeligste er å montere elektriske ovner, men dersom man tar hensyn til hele boligens levetid, vil et vannbårent anlegg være konkurransedyktig fordi man da har mulighet til å endre energikilde. I tillegg gir vannbåren gulvvarme en god komfort.
Miljøpåvirkninger
Bruk av elektrisitet til oppvarming gir ingen lokale miljøpåvirkninger, men man bruker da en energiform med høy kvalitet til å produsere varme. Det er ikke god utnyttelse av elektrisiteten. Dersom man bruker olje, gass, pellets eller ved, vil det bli utslipp av CO2 (med uttak for pellets og ved), NOx og SO2 (med unntak for gass). Man regner ikke med at pellets og ved har CO2-utslipp, og gass har ikke SO2-utslipp. Hvor store utslippene blir, avhenger av energikilde og fyringsmåte.
Oppvarming av boliger i andre land
Boliger i andre land blir som regel oppvarmet ved hjelp av et vannbårent eller luftbårent system. De vannbårne/luftbårne systemene kan hente varme fra et felles fyrrom eller fra fjernvarme. Det er ikke vanlig å ha installert faste elektriske ovner til oppvarming i andre land enn Norge.
Strømforbruket i norske boliger kan reduseres betydelig dersom flere blir klar over mulighetene til å styre oppvarmingen. Over 20 prosent av strømforbruket til oppvarming kan spares uten at det går ut over komforten, mener Norsk Elvarmeforening. I følge enøksenteret i Oslo har bare 10 prosent av boligene i Oslo, Asker og Bærum installert utstyr for automatisk senking av innetemperaturen.
Elektrisk oppvarming er den mest vanlige formen for oppvarming i norske boliger. I følge Statistisk Sentralbyrå benytter 92,9 prosent av landets nær 2 millioner elektrisitet til oppvarming. For mange vil installasjon av alternativ oppvarming være både teknisk og økonomisk umulig. Moderne boliger er bedre isolert, og trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere. Enkle og rimelige systemer er derfor å foretrekke. Moderne elektriske varmeovner er tilpasset dette behovet, og gir den billigste og enkleste formen for oppvarming. Dessuten er dagens varmeovner laget for å gi høy varmekomfort, samtidig som det er mulig å tidsstyre varmen etter behov, på en enkel måte.
Gamle varmeovner har gjerne en flertrinns bryter for innstilling av varmen, eller i beste fall en mekanisk termostat som regulerer temperaturen. Med høye strømpriser og større bevissthet om enøk er ikke dette den beste løsningen. Skifter man ut disse ovnene med moderne elektriske varmeovner med elektronisk termostat, vil man oppnå en mye bedre temperaturregulering, og allerede her kan strømforbruket til oppvarming reduseres med 5 - 10 prosent. Hvis man i tillegg installerer tidsstyring av varmeovnene, slik at temperaturen automatisk endres i de enkelte rom ut fra bruken, kan norske husstander spare godt over 20 prosent av strømmen som brukes til oppvarming, uten at det går utover varmekomforten, sier styremedlem i Norsk Elvarmeforening, Helge Fallmyr.
Et styresystem betyr ganske enkelt at hver enkelt elektrisk ovn, eller varmekablene i hvert enkelt rom, automatisk varmer opp de forskjellige rommene i boligen til ønsket innetemperatur til de tidene brukeren selv har bestemt. Dermed behøver man ikke å gå rundt i huset og skru ovnene av eller på. En boligeier med 150 kvadratmeter oppvarmet med 7 varmeovner, forteller at han sparer kr. 2.000,- årlig med dagsenking og nattsenking, basert på strømprisene i 1999. Med dagens el-priser er besparelsen høyere.
Vedlikeholdskostnader ved styresystemer kan man se bort fra. Styresystemer for elektrisk oppvarming sørger for at temperaturen settes ned når rommene ikke er i bruk - om natten for eksempel. En slik automatisk styring, gjerne etter et tidsforløp man selv bestemmer for de enkelte rom, er nøkkelen til å redusere strømforbruket til oppvarming, og dermed redusere strømregningen. Investeringen i et styresystem tjenes inn i løpet av noen måneder eller opp til få år. Forsyningssikkerheten blir bedre når en mindre del av kraftproduksjonen og kapasiteten i overføringsnettet går til oppvarming.
- Vi er forundret over at det ikke rettes et sterkere søkelys på sparemulighetene både for den enkelte og samfunnet som helhet ved bedre styring av elektrisk oppvarming. Styresystemet utnytter fordelene med elektrisk oppvarming maksimalt. Ingen annen form for oppvarming virker like hurtig. Temperaturen på badet og på kjøkkenet kan f. eks varmes opp fra 15 graders nattetemperatur, til 20 grader mellom klokken 0700 og 0800, og deretter reduseres til 15 grader igjen frem til klokken 1600. Tilsvarende rask regulering oppnås ikke med anlegg for vannbåren varme. Mange eiere av vannbåren varme skaffer seg elektriske ovner i tillegg, noe som ikke er særlig energiøkonomisk, forteller Helge Fallmyr.
Norsk Elvarmeforening representerer norske produsenter og leverandører av utstyr for elektrisk oppvarming. Foreningen stiller seg kritisk til at myndighetene i Norge ensidig fokuserer på at flere boliger må gå over til vannbåren varme. Vannbårne varmeanlegg er ingen energikilde, men distribusjonssystem som i Norge svært ofte har elektrisitet som energikilde. Et vannbårent anlegg kan hente energi fra et varmepumpeanlegg, men dette er en svært kostbar investering, og reguleringen av varmen med slike anlegg er som nevnt langt tregere enn ved el-varmeanlegg.
Hvert år bygges 20.000 nye boliger i Norge. Stadig flere har strøm som eneste kilde til oppvarming. Det kan fort bli dyrt. Velger du derimot å bygge med alternativ oppvarming, kan du redusere behovet for oppvarming med en tredel.
Norske byggefirma planlegger å bygge 600 nye boliger med alternativ oppvarming i år. Men bare to av boligene er hittil i gang med byggingen.
Dyrt med strøm
Lars Myhre i Byggforsk mener det er urimelig at forbrukeren ikke vet at det finnes bedre kilder til oppvarming enn det de får presentert når de skal bygge en ny bolig.
- De kjøper en ny bolig i god tro om at det ser slik som det skal være. Og så sitter de der med et hus med to til tre ganger så høyt oppvarmingsbehov som det kunne ha hatt, sier Lars Myhre i Byggforsk.
Hos familien Stefansen i Lindås utenfor Gøteborg har de ikke en eneste varmovn. Huset på 130 kvadratmeter blir varmet opp av kroppsvarmen til de som bor der. I løpet av i fjor vinter hadde de en strømregning på 2000 kroner.
Enkelt
Men det er ikke så mystisk som det kan høres ut. Husene er bygget med store vinduer på solsiden. Vinduene har fire lag glass, og et lag kryptongass som isolerer. Både vegger, gulv og tak er over dobbelt så tjukke som det som er standard i norske hus.
- Det er varmere enn du skulle tro. Det kan bli for varmt om sommeren, men da får vi bare åpne vinduene, sier Anna Karin Stefansen.
Den ekstra isolasjonen kostet familien i underkant av 40.000 kroner, og har gjort husene helt tette. Effektiv lufting får de gjennom ventilasjonssystemet.
- Luften er bedre, det merker jeg. Det er ikke innestengt når vi har vært bortreist heller, sier hun.
Bytter ut lufta
Det kostet 15.000 kroner å installere ventilasjonssystemet. I løpet av et par timer bytter det ut all inneluften med frisk uteluft. Og varmen fra lufta blir bevart inne.
- Varmen i luften avgis til luften som kommer inn, bekrefter Rune Stefansen.
Ved hjelp av en liten boks inne i huset styres kvaliteten på innelufta. Her styrer de hvor raskt lufta skal skiftes ut, og de regulerer innetemperaturen.
Det eneste familien bruker strøm på er hvitevarer, elektrisk lys og ventilasjonssytemet.
- Vi håper vi slipper å bo i et hus med vanlig oppvarming igjen, påpeker Rune Stefansen.
Kanskje ikke så rart. Familien får en varmegjenvinning på hele 85 prosent, slik det fungerer i dag.
|
|
|
