|
Lavenergihus nytter
Fremdeles bygges det boliger der elektrisitet er hovedkilden til oppvarming. Sånt blir det ikke mindre energiforbruk av. Men stadig flere tenker lavenergi når de bygger.
Enova jobber kontinuerlig å få ned energiforbruket, og jobber mye med lavenerigboliger. Som et ledd i dette har Enova sammen med Husbanken engasjert SINTEF til å utrede muligheter for å energimerke boliger. Rapporten finner du på http://www.enova.no/?itemid=2545. Et ledd i en slik energimerking er lavenergihus. En som lenge har bygd lavenergi hus er tømrer og ingeniør Magne Olsen i Trondheim. Han ser det nytter på strømregninga, og har skapt seg en nisje i et marked som i stor grad tenker kortsiktig på pris. Hans råd er å tenke langsiktig når man skal bygge.
– Økte isolasjonstykkelser, balansert ventilasjon med varmegjenvinning, bedre isolerte vinduer, god vindtetting og godt håndverk er nøkkelen til mindre energibruk. Det er egentlig ikke noe hokus pokus, sier Magne Olsen.
–Alle disse byggeteknikkene er kjente og kan brukes på et hvilket som helst hus. Visst er det litt dyrere, men dette er langsiktig satsing. Det kreves ingenting spesielt av de som flytter inn i et slikt hus. Verken omlegging av livsstil eller at de fryser mer enn andre. For tiden bygger firmaet 10 lavenergiboliger i rekke i Trondheim.
I stedet for en vanlig 20 cm isolert yttervegg, deler de opp veggen i to lag på 15 og 5 cm med plast imellom. –Vi lager rett og slett en to lagsvegg. Dette betyr at alt elektrisk anlegg kommer i den siste fem centimeteren inn mot oppholdsrommene, og dermed er plasten uten hull og lekkasjer , understreker Olsen. –Selv i helt nye boliger som er bygd etter vanlig standard trekker det ofte rundt kontaktuttakene.
[Lavenergihus Magne Olse og Ivar Krogstad]
Ivar Krogstad (tv) og Magne Olsen Fra MAgen Olsen AS bygger med ekstra isolasjon, slik som denne tolagsveggen med tilsammen 20 cm isolasjon.
Vi tetter ekstra rundt vinduene. I tillegg bygger vi også et tolags tak med til sammen 30 – 35 cm isolasjon. Alt dette er med på å redusere varmetapet i boligen.
Hus på 140 kvm bygd etter ”Olsen metoden” bruker så lite som 35 KWh/m2/år, eller ca 5000 KWh pr år.
–Det har ført til flere uanmeldte kontroller fra energiverket fordi de rett og slett ikke trodde på boligeierens måler, forteller Olsen.
Balansert ventilasjon
Krumtappen i et lavenergihus er ventilasjonsanlegget med varmeveksler som sikrer at kaldlufta som tas inn varmes opp av den ”gamle” lufta før den blåses ut i rommene. Hvert rom får dermed tilførsel av frisk temperert og filtrert luft hele tiden. Kapasiteten er opp til 400 kubikkmeter luft i timen, og anlegget sikrer at all luft i huset skal være skiftet ut i løpet av to timer.
For at dette skal fungere må huset være vindtett. Det kan ikke lekke som en sil med dårlig isolasjon i tak og vegger. –Her ser vi at det syndes en god del i bransjen. Hvis konstruksjonen er utett kommer det inn falsk luft som skaper ubalanse. Dette kan sammenlignes med å være ute i uvær uten vindklær ytterst.
–Virkningsgraden på et slikt anlegg ligger mellom 80 og 90 prosent, sier Ivar Krogstad som jobber på de 10 rekkehusene som settes opp i Trondheim.
Fasongen på huset har mye å si. Et hus med mange vinkler og krinkelkroker klarer ikke å komme så lavt i energiforbruk som et firkantet hus.
I tillegg har også orientering og beliggenhet av huset betydning. Vi ønsker å benytte den tilleggsvarmen som sola gir gjennom vinduene, derfor har de fleste husene i Norge vinduene vendt mot sør og vest. Mens man sørover i Europa gjerne vil ligge på skyggesiden for å stenge sola ute.
Sparer strøm
Hovedhensikten med lavenergihusene er selvfølgelig å spare strøm og få bedre inneklima med høyere komfort. Mens et vanlig hus i følge ENOVAS leilighetsstatistikk bruker ca 220 KWh per kvadratmeter, bruker husene bygd etter Magne Olsen ”metoden” så lite som 35 KWh per kvadratmeter i året. –Gjennomsnittlig bruker dette huset på ca 140 kvadratmeter rundt 5000 KWh timer i året. Hos et vanlig hus ligger det på ca 15 000 – 20 000 KWh, sier Olsen som ikke har fått energiberegnet husene, men tar utgangspunkt i det strømmåleren viser.
Merkostnadene ved et lavenergihus ligger på mellom 5-10 % sammenlignet med et vanlig hus. Men dette er utgifter som spares inn i løpet av få år med reduserte energiutgifter.
I tillegg kan man bruke andre løsninger som er med på og reduserer strømutgiftene ytterligere:
· Jordvarme
· Solcelleanlegg
· bevisst valg av miljømerket elektrisk utstyr
Deler av disse løsningene krever større økonomiske investeringer. Det er noe man må ta med i regnestykket.
Kortsiktig tenkning
Børre Voll er viseadministrerende direktør og fagsjef i Meglerhuset Nylander i Trondheim der opplever de en viss ambivalens hos utbyggere når det gjelder lavenergihus.
– Alle synes at lavenergi er bra og ønskelig, og vi ser at de boligene som har fjernvarme, sentralstyring av lys og varme, pipeløp m.m. oppfattes som positivt i markedet og benyttes i slike tilfeller som god salgsargumentasjon.
Problemet mener Voll er at slike investeringer oppfattes som dyre i innkjøp og billig i drift, og da velger utbyggerne ikke den dyreste modellen i sin produksjon. – De har ikke glede av at kjøperne eller samfunnet sparer på slike investeringer over tid. Erfaringen i markedet er at boliger selges med tradisjonelle løsninger, og man får ikke igjen merverdi som ønskelig ved å velge dyrere løsninger.
Børre Voll tror at det må flere endringer til om lavenergihus skal bli trenden.
– For det første må den generelle samfunnsinteressen av energibesparelse få større fokus, det kan påvirke aktørene i markedet. Her vil også prisutvikling på energi ha betydning.
En annen mulighet er å innføre støtteordninger for løsninger som samfunnsmessig er å foretrekke, ved for eksempel 50/50 tilskudd/gunstig lån.
Å innføre krav som markedet ikke har forståelse for, er ikke ønskelig. Krav om tilkobling til eksisterende fjernvarmeanlegg er eksempler på at tiltak som oppfattes som fornuftige.
Direktiv på trappene
I 2003 vedtok EU et direktiv som sier noe om energibruk i nye bygninger. Dette vil få konsekvenser for Norge. Kravene skal være gjennomført innen januar 2006 og kan blant annet medføre krav til
· tettere bygg
· varmegjenvinning av ventilasjonsluft
· solkontroll
· samlet energibehov skal ikke overstige 150 KWh/m2/per år for småhus, og 130KWh/m2/er år for boligblokk.
Det skal også foreligge et energisertifikat ved nybygg, slag og utleie som sier noe om beregnet og totalt energibehov. I en slik sammenheng er lavenergihus svært gunstig å bygge allerede i dag.
Den som ønsker nyttige råd og innspill når det gjelder bygging av lavenergihus kan ser nærmere på Enovas sider om lavenergihus.
|
