|
Klima, bosetningsmønster, priser og teknologi er noen av de forholdene som påvirker nordmenns bruk av energi i boligene.
Klima
Kllimaforhold påvirker energibruk særlig gjennom behov for oppvarming, men også behov for belysning. Temperatur og vindforhold har størst betydning, men også tilgang på sol og dagslys, samt nedbørs- og fuktighetsforhold.
Norsk uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region gjennom vårt langstrakte land. Det er variasjoner mellom nord og sør, innland og kystklima.
Andelen energi som går til oppvarming har imidlertid vært synkende de siste 50 årene. I 1950 gikk 75% til oppvarming. I dag antar man at ca 60% går til oppvarming. Dette har sammenheng med bedre isolerte boliger og mer effektivt oppvarmingsutstyr. Stadig flere elektriske apparater har også påvirket denne utviklingen, fordi slike apparater "lekker" varme til rommet og reduserer behovet for direkte oppvarming.
Energipriser
I Norge bruker vi mer elektrisitet/strøm enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med, særlig til oppvarming. Husholdningene betalte i gjennomsnitt en strømpris inkludert avgifter på ca 62 øre/kWh i 2001. Dette er den høyeste noensinne, og 24 % høyere enn året før. Likevel steg det totale forbruket av elektrisitet med 3 prosent i forhold til året før.
Internasjonal statistikk viser at Norge er blant de OECD-land som har lavest elektrisitetspriser. Danmark, Nederland og Italia er blant de med høyest strømpriser til husholdninger, på hhv. 173, 115 og 119 øre/kWh i 2000.
En norsk husholdning bruker i gjennomsnitt 4,2 % av forbruksbudsjettet på energi.
Demografi
Forhold som folketall, alderssammensetning, hvor i landet folk bor og antall og størrelse på husholdningene har betydning for energietterspørsel. Med befolkningsvekst trenger vi flere boliger, skoler, sykehus og servicebygg som bidrar til vekst i energibruk. Befolkningsvekst bidrar også til økt forbruk av varer og tjenester.
Fra 1920 til 1995 ble antall husholdninger i Norge mer enn tredoblet, mens folketallet økte med over 60 %. Dette viser en utvikling mot færre personer i hver husholdning. Det skyldes flere enmannshusholdninger blant unge som etablerer seg og det blir flere eldre mennesker som bor alene. Husholdningsstørrelsen er nesten halvert siden 1950.
Yngre mennesker har en relativt høyere energibruk enn eldre. De dusjer lengre og oftere, spiser til andre tider enn resten av familien, noe som fører til mer matlaging. De vasker og tørker klærne sine oftere og bruker flere elspesifikke underholdningsprodukter i hjemmet, som video, TV-spill, PC og stereoanlegg.
Kultur og livsstil
Trivsel, komfort og estetikk i boliger har fått stadig mer betydning de siste årene. En peis kan symbolisere hygge mer enn å være en varmekilde. Man tar et karbad like mye for å slappe av og stresse ned, ikke for å bli ren. Energibruk i norske hjem har viktige symbolske effekter.
Økonomisk vekst
Det er historisk en klar sammenheng mellom den økonomiske vekst og vekst i energibruk. Det har vært en betydelig økning i energiforbruket i husholdningssektoren de siste 20 årene. Boliger utgjør 65 % av bygningsmassen i Norge.
Den økte energibruken i husholdninger skyldes til dels økt boligareal. Vi har hatt en konstant velstandsøkning og økte inntekter. Dette gjenspeiler seg i økt forbruk, flere elektriske apparater i hjemmene i tillegg til økt krav til komfort. Nye produkter blir lettere tilgjengelig, markedets tilbud kommer raskere til oss, og utviklingen innen ny teknologi gjør at prisene synker raskt.
Teknologisk utvikling
Den teknologiske utviklingen kan påvirke energibruken både på godt og vondt. En positiv side ved teknologiutviklingen er at vi også får stadig mer energieffektive produkter. Et eksempel på det er A-merkede kjøleskap som er mye mer energieffektive enn sine forgjengere. Eldre og lite energieffektive apparater bruker inntil 7 ganger så mye energi som de med ny og energieffektiv teknologi.
Vi får stadig flere energikrevende apparater og tekniske hjelpemidler på markedet. Dette øker forbruket. I hjemmene finnes i dag flere produkter enn vi drømte om på midten av 1900-tallet. Vi har fått økt disponibel inntekt og prisene på produktene har gått ned, så det vi for ikke mange år tilbake betraktet som luksusgoder er i dag en selvfølge i hvert hjem.
|
