|
|
|
Energibruk i industrien
Norsk industri hadde i 2001 samlet en energibruk på 75,4 TWh, av dette utgjør 48 TWh elektrisitet. Det er en nedgang i energibruk på ca 3,5 % fra året før. Dette har sammenheng med produksjonsnedgang for en del industrinæringer.
Forbruk av elektrisitet i industrien gikk i 2001 ned med rundt 3 prosent fra året før. Dette skyldtes særlig lavere forbruk innen kraftintensiv industri.
Norge har et høyt energibruk per produsert enhet sammenlignet med andre land. Dette kommer av at Norge har en energiintensiv industri (kraftkrevende industri). En stor del av norsk industri er konjunkturutsatt, derfor har konjunkturutviklingen stor betydning for energibruken totalt i industrien.
I Norge utgjør kraftkrevende industri og treforedling en vesentlig del av fastlandsindustrien målt i bruttonasjonalprodukt (BNP). Utvikling av denne næringen har nær sammenheng med utbygging av vannkraften. Det er likevel næringsmiddelindustrien som sysselsetter flest personer. Næring består hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter.
Industriens totale bidrag til BNP (bruttonasjonalproduktet) utgjorde i 1995 12 %. Dette er lavere enn for mange andre land det er naturlig å sammenligne oss med, som Japan og Vest-Tyskland. Forklaringen på dette er ekspansjon av petroleumsvirksomhet. (Kilde: IEA-studie, NVE 2000)
Utvikling energibruk i norsk industri
Energibruken i norsk industri har vært relativt stabil i perioden mellom 1973 og 1992. Etter 1992 økte imidlertid forbruket betydelig, fra 66 TWh i 1992 til 75,4 TWh i 2001. I 1973 var andelen olje i total energibruk 32 %, mens den utgjorde kun 9 % i 1997. I hele perioden har elektrisitetsbruken økt og dekker i dag ca 60 % av industriens energibruk.
Fra 1978 til 1999 har energibruken i industrien samlet økt med 34,1%. I perioden økte kraftkrevende industri energibruken med 39,7%, øvrig industri hadde en vekst på 5,6%.
Energibruk i kraftkrevende industri og treforedling
Kraftkrevende industri og treforedling er industri med et høyt forbruk av elektrisitet, og der energikostnadene utgjør en vesentlig del av de totale produksjonskostnadene. Dette setter disse bedriftene i en særstilling på energiområdet i forhold til øvrig næringsvirksomhet.
Total energibruk i kraftkrevende industri og treforedling var i 2001 på 56,2 TWh, av dette utgjorde elektrisitet 40 TWh. Kraftkrevende industri og treforedling står for ca 75% av samlet energibruk i industrien.
Av andre energibærere enn elektrisitet brukes mye fossilt brensel i prosessene i aluminiums- og ferrolegeringsindustrien. Treforedlingsindustrien bruker olje og bioenergi til oppvarming.
Den kraftkrevende industri og treforedling utgjør en viktig del av norsk fastlandsindustri. Det er i hovedsak distriktsnæringer, og de utgjør en vesentlig del av lokalsamfunnets verdiskapingsgrunnlag.
Betydningen av disse næringene i dag er størst i forhold til eksportinntjening fra fastlands-Norge og relativt mindre i forhold til samlet sysselsetting for landet som helhet. Et hovedtrekk ved markedene for kraftkrevende industri og treforedling er sterk internasjonal konkurranse og konjunktursvingninger. Betydelige prissvingninger bidrar også til store variasjoner i lønnsomhet.
Industrien består av følgende næringer:
* Aluminiumsindustri
* Ferrolegeringer og silisiummetall
* Kjemiske råvarer
* Treforedlingsindustri
Noen fellestrekk ved kraftkrevende industri og treforedling:
* Internasjonalisering; overtakelse og etablering i andre land
* Utenlandsk eierskap en viktig del av kraftkrevende industri
* Kraftkostnader utgjør en betydelig del av driftskostnadene
* Markedene er i økende grad globale
Historie
Utnyttelse av vannkraft til industrivirksomhet var springbrettet for Norge inn i industrialderen på begynnelsen av 1900-tallet. Vannkraft og industri ble bygget ut parallelt. Den kraftkrevende industri vokste betydelig frem mot annen verdenskrig, og utbygging av eksportindustrien var en prioritert politisk satsing i årene etter krigen. Rimelig vannkraft var Norges fremste fortrinn i industriutviklingen, og industrien ble etablert i statlig regi. Eksempler på dette er Jernverket i Mo og aluminiumsverkene i Årdal og Sunndal. Sterkeste vekstperiode for kraftkrevende industri var 1950-1973.
Energileveranse og kraftkontrakter
Kraftbehovet i disse industrinæringene dekkes i hovedsak gjennom langsiktige kontrakter med Statkraft eller andre kraftleverandører, i tillegg til elektrisitet fra egne kraftverk.
I enkelte deler av landet har lokale energiverk bygget ut vannkraftressursene og levert kraft til industrien i lokalsamfunnet. I andre deler av landet er det i større grad industrien selv eller staten som har stått for utbyggingen. Norsk Hydro er eksempel på en bedrift som har stått for en rekke store utbygginger gjennom årene.
Statkraft-kontrakter dekker omtrent halvparten av forbruket. Kraftproduksjon i industriens egne kraftverk utgjør rundt 30 %. Krafttilgang og vilkår varierer fra bedrift til bedrift. Noen har en stor andel langsiktige rimelige kraftleveranser, mens andre baserer seg på kortsiktige markedskontrakter. Eldre kontrakter har gjerne lenger varighet og lavere pris enn kontrakter inngått i nyere tid.
Industrien har lang brukstid, relativ jevn belastning, store kraftvolumer og tar ut kraften på et høyt spenningsnivå. Disse forholdene medvirker til at industrien har lave kraftpriser.
Miljø
Kraftkrevende industri, spesielt aluminiumsindustrien, er en vesentlig kilde til norske utslipp av klimagasser som CO2, NO2 og perfluoriserte forbindelser. Dette skyldes bruk av kull eller koks som innsatsfaktor i reduksjonsprosesser. Ca 15% av de totale utslippene av CO2 i Norge kommer fra disse industrinæringene. Fordi industrien i Norge bruker vannkraft som energikilde og vi har moderniserte produksjonsprosesser, er likevel utslippene per tonn ferdigprodukt lave sammenlignet med tilsvarende produksjon i mange andre land. Det har vært en økning totalt i utslipp av CO2 de siste årene, men en liten reduksjon per produsert tonn.
Utslipp av NO2 fra industrielle prosesser utgjorde 38% av de totale utslippene av denne gassen i 1994. Utslippene er redusert med nær 18% siden 1989 som følge av prosessendringer og redusert produksjon av gjødsel.
Utslipp av SO2 fra kraftkrevende industri og treforedling utgjorde i 1994 ca 40% av de totale utslippene av denne gassen i Norge. Prosessutslipp av SO2 er redusert med ca 30% siden 1985 for industrien samlet.
Energibruk i mindre industrinæringer
I tillegg til den energikrevende industrien har vi har andre industrinæringer i Norge som utgjør en viktig del av sektoren. Her ser vi på energibruken er jern- og stålindustri, trelastindustri, oljeraffinerier og næringsmiddelindustrien.
Jern- og stålindustri
Jern- og stålindustri står for 1,5% av sysselsettingen i industrien. Den samlede energibruken var i 1999 på 1032 GWh, der elektrisk kraft utgjør ca 75% av energibruken. Denne næringen betalte en energipris i snitt på ca 10 øre per kWh i 1999.
Trelastindustri
Trelastindustrien står for 1,9% av sysselsettingen i industrien. Den samlede energibruken var i 1999 på 1206 GWh, elektrisk kraft utgjør ca 24% av energibruken. Trelastindustrien skiller seg fra andre næringer fordi den bruker eget treavfall som brensel, og produserer i stor grad selv energi til eget forbruk.
Næringen betalte en energipris i snitt på ca 30 øre per kWh.
Oljeraffinerier
Oljeraffinerier står for bare 0,4% av sysselsettingen i norsk industri. Den samlede energibruken var i 1999 på 7264 GWh. Dette utgjorde i 1999 hele 9,3% av industriens samlede energibruk. Oljeraffineriene skiller seg også ut fra annen industri ved at egenprodusert raffinerigass står for over 90% av energibruken.
Oljeraffineriene betalte i snitt en energipris på ca 21 øre per kWh i 1999.
Næringsmiddel
Næringsmiddelindustrien er den største industrinæringen i fastlands-Norge målt i antall ansatte og verdiskaping. Denne industrien hadde i 1998 17,2% av industriens totale sysselsetting. Verdiskapingen utgjorde ca 19% av totalen i fastlandsindustrien. Dette er industrinæringer med lange tradisjoner i Norge.
Industrien består av næringer som:
* Kjøtt- og kjøttvareindustri
* Fisk og fiskevarer
* Meierier
* Bryggerier
* Produksjon av kornvarer, stivelse og fór
* Bakerier
Næringsmiddelindustrien stod for 6,8% av den samlede energibruken i industrien i 1998. Bedriftene reduserte energibruken med 9% i 1999. Reduksjonen har blant annet sammenheng med nedgang i produksjonen i næringen.
Næringen betaler en høyere energipris og deres andel av de totale energikostnader i industrien var på 12,6% i 1998.
Bedriftene betalte i gjennomsnitt 24,1 øre per kWh i 1999. Nesten all energi som brukes i næringen er innkjøpt, hele 99,6% i 1999. Egenprodusert energi utgjorde likevel 20 GWh.
|
|
|
