|
Bruk av energi i norske husholdninger og næringsbygg |
|
Bruk av energi i norske privathusholdninger
I Norge finnes det i dag nærmere 2 millioner privathusholdninger. Vel 50 % av disse bor i enebolig eller bolig tilknyttet gårdsdrift, 20 % er hus i kjede, rekkehus, tomannsbolig eller annet boligbygg mindre enn 3 etasjer, og knapt 20 % er blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer.
Energibruk totalt
Energibruken i husholdningene var 46,2 TWh i 2001. Norge utmerker seg med et høyt forbruk av elektrisitet, som utgjør ca 80 % av total energibruk i husholdningene.
Energibruken i 2001 fordeler seg slik på ulike energibærere:
* 36,4 TWh elektrisitet
* 6,7 TWh ved og biobrensel
* 2,8 TWh oljeprodukter
* 0,25 TWh fjernvarme
* 0,08 TWh gass
Energibruk i norske husholdninger har vokst med mer enn 50 % de siste 25 år. Økt forbruk av elektrisitet til romoppvarming er den dominerende faktoren bak veksten. I tillegg har mer belysning og økt bruk av elektrisk utstyr drevet opp forbruket.
Hva bruker husholdninger energi til
Energibehovet i boligen varierer med familie- og boligstørrelse, boligens oppbygging og bovaner. Selv i samme type bolig med lik varmeisolasjon, beliggenhet og oppvarmingsmetode kan årlig forbruk variere betydelig. Det viser at familiestørrelse, holdninger og vaner har stor betydning for energibruken.
Tall fra 1998 viser at andelen energi til romoppvarming er på 60 % av total energibruk i boligen, andelen til belysning og elektrisk utstyr er på 20 %. Oppvarming av vann utgjør også betydelig andel.
I perioden fra 1973 til 1995 har vi gått over fra fyringsolje til elektrisitet som viktigste oppvarmingskilde i hjemmet. Over halvparten av boligene med én oppvarmingskilde bruker elektrisitet, i boliger med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med en kombinasjon av elektrisitet og ved.
Bruk av energi i næringsbygg
Næringsbygg er den del av bygningsmassen som ikke benyttes til boligformål, men til offentlig eller privat tjenesteytende sektor og industriformål. Dette er bygg som blant annet skoler, butikker, sykehus, kontor og industribygninger.
Næringsbygg utgjorde i 2000 ca 118 millioner m² gulvareal, eller ca 35% av bygningsmassen som totalt utgjør ca 330 mill m².
Tilfanget av nye bygninger i Norge var i 1999, 2-3%. Det antas at nybyggingen vil avta til fordel for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse.
Vi bruker årlig 130 mrd kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av vår bygningsmasse. I tillegg investerer vi 90 mrd kroner til nybygg og ombygging. Totalomsetning i bransjen er da 220 mrd kroner, som utgjør 20% av det norske BNP.
Energibruk totalt
En av de viktigste miljøutfordringene for bygg- og eiendomssektoren er et høyt energiforbruk. Energi til drift av bygninger utgjør i dag ca 82 TWh i et normalår, eller 38% av landets stasjonære energibruk. Ingen annen sektor har hatt større vekst i energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren (bolig og næringsbygg).
Energibruk i næringsbygg utgjorde 35 TWh i 2001. Av dette gikk ca halvparten til oppvarming. Resten fordeles på teknisk utstyr, ventilasjon, kjøling og belysning.
Det finnes per i dag ingen representativ statistikk over energibruken innenfor denne del av bygningssektoren. Bygningsnettverket har etablert en statistikk for energibruk fordelt på bygningstyper. Denne omfatter bygg som deltar i eller har deltatt i nettverksprogrammet. Hensikten er å gi aktører i byggsektoren et verktøy i arbeid med planlegging og drift av bygninger.
Hva bruker næringsbygg energi til
I likhet med energibruk i boliger utgjør oppvarming en vesentlig del av energibehovet, men til forskjell fra boliger så har næringsbygg et vesentlig større behov for ventilasjon og kjøling.
Knapt 50 % av energibruken i næringsbygg generelt går til oppvarming. Den høye energibruken til drift av bygninger i Norge kan delvis forklares med vårt kalde klima. Energibruken er imidlertid stadig økende, også uavhengig av klimaet.
Det er estimert at 65 % av alle yrkesbygg i Norge har luft- eller vannbårne oppvarmingssystemer. Energikildene til vannbåren varme har til nå vært ulike oljeprodukter, mens man i framtiden vil kunne benytte lokal fornybar energi i det samme distribusjonssystemet.
Når det gjelder kontorbygg, ligger gjennomsnittsarealet på mellom 30-40 m²/ansatt. Vi ser imidlertid en trend mot mindre areal per ansatt. Det skyldes blant annet telependling. Mer prosjektrelaterte, ikke-statiske samarbeidsformer gir også etterspørsel etter fleksible kontorlandskap framfor statiske cellekontorer. Vi ser nå nye "trendy" kontorer med en arealbruk på rundt 20-25 m²/ansatt.
Variasjon i energibruk avhenger av type bygg
Ulike næringsbygg har forskjellige brukere med forskjellig energibehov. Dette henger nært sammen med hva bygget brukes til. Sykehus har for eksempel helt andre energibehov enn et kontorbygg, både på grunn av døgnkontinuerlig drift og avansert utstyr som krever mye energi.
Det er derfor vanskelig å si noe om energibruk og behov i næringsbygg på generell basis, siden dette varierer sterkt både med type bruker og gjerne også fra år til år i samme bygg.
Forhold som påvirker energibruk i næringsbygg
* Brukerkrav/type næring i bygget
* Nytt vs. gammelt bygg
* Energipriser
* Teknologisk utvikling
* Eie eller leie
* Konjunkturendringer, økonomisk vekst
* Klima
Anslått miljøpotensial for den norske bygg- og eiendomssektoren:
* reduksjon av energibruk: 5 TWh i løpet av 10 år og 6-8 TWh i løpet av 20 år (ca 10% av sektorens energibruk)
* konvertering fra olje/elektrisitet til lokal fornybar energi: 4-6 TWh i løpet av 10 år og 8-10 TWh i løpet av 20 år (ca 12% av sektorens energibruk)
* arealeffektivisering: gjennomsnittstall for nybygg bolig: fra 49 m²/person til 39 m²/person i løpet av 10 år, kontorbygg: ca 35 m²/ansatt til 20 m²/ansatt i løpet av 10 år
* spill på byggeplass: fra 55 kg/m² til 20 kg/m² bygget areal
* gjenvinning av bygge- og riveavfall: fra 10% til 70% på 5 år
|
